Matrikkelskyld på eiendommer

Pin It

Matrikkelskyld har sin opprinnelse fra starten av 1500-tallet og ble opprettet for å kunne kreve inn skatt fra de enkelte eiendommer. Hver enkelt eiendom ble tildelt en matrikkelskyld, som skulle illustrere eiendommens verdi og avkastning. I prinsippet utgjorde matrikkelskylden ca. 1/6 av årlig avkastning på gården. Matrikkelskylden ble derfor ofte satt til huderkalveskinngeiteskinn osv, alt etter gårdens produksjon. Den kunne også være satt i tønner med korn eller fisk. Den tildelte skylden ble ført inn i matrikkelen, derav navnet matrikkelskyld. Matrikkelskylden fungerte også (inntil 1800-tallet) som en slags verditakst ved salg og arveskifte.

Historiske matrikkelskyldbetegnelser
Middelalder: Bol (1 markebol = 8 øresbol, 1 øresbol = 3 ertogbol, 1 ertogbol = 20 penningbol).
1400-tallet - 1838: Hud og kalveskinn-, smør- og tungeskyld. (1 hud = 4 skylddaler. 1 skylddaler = 2 skyldmark)
1838 til 1886:    Skylddaler, ort og skilling. (1 skylddaler = 5 ort, 1 ort = 24 skilling).
1886 til 1980:    Skyldmark og øre. (1 skyldmark = 100 øre).

Matrikkelbetegnelse og matrikkelskyld ble revidert flere ganger frem til 1886, da ny matrikkellov ble innført. Alle eiendommene i landet ble da samlet verdsatt til 500 000 skyldmark, og hver skyldmark var inndelt i 100 øre. Ut fra dette ble hver enkelt eiendom tildelt matrikkelskyld. Hver kommune ble inndelt i et antall gårdsnummer som igjen ble inndelt i bruksnummer (tidligere løpenummer). Når en eiendom ble delt, ble det opprettet et nytt bruksnummer under det gårdsnummeret den ble utskilt fra, og også matrikkelskylden ble delt.

Ved innføringen av «Delingsloven» i 1980 forsvant matrikkelskylden.

Kilde: Wikipedia